Tors kamp med Jotner.

Kong Fornjot i Kvenland 160

Navn
Kong Fornjot i Kvenland
Fornavn
Kong Fornjot i Kvenland
Fødsel 160
VielseVis familie

Sønns fødsel
Nr 1
Kong Kari (Kåre) Fornjotsson i Kvenland
185 (Alder 25)
Dødja

Delt notat
Fornjot (den gamle), norr. Fornjótr, er en urjotne som iføl ge norrøn mytologi har gitt opphav til de vestnordiske kong eslektene. Beretningen om Fornjot og hans etterkommere finn es blant annet i Flatøyboken, det største av alle bevarte i slandske håndskrifter fra middelalderen. Han blir også omta lt i Snorres Edda og i de norrøne skaldekvadene. Fornjot va r konge over Kvenland (Nord-Finland). Han hadde tre sønner , Le (Æge), Logi og Kåre. Kåre var far til Frost, far til S nø den gamle. Hans sønn var Torre. Torre hadde to sønner , Nor og Gor og en datter som het Goe. Kvenland Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Området rundt den nordlige delen av Bottenvika kalles Kvenl and, Quenia osv. i ulike historiske kilder, slik som Olau s Magnus' kart fra 1500-tallet, Ottar fra Hålogaland og fle re. Den finskspråklige befolkningen her ble betegnet som kv ener. Jotne Jotne eller jotun (flertall jotner), også kalt turse, rimtu rse, jutul, jøtul og gyger (kvinnelig jotne), er en kjempem essig skapning i norrøn mytologi som holder til i Utgard o g Jotunheimen. Jotnene er i noen sammenhenger æsenes fiende r, i andre sammenhenger æsenes seksualpartnere. Mange jotner er i besittelse av stor visdom, det gjelder fo r eksempel Vavtrudne, som kappes med selve hovedguden Odi n i kløkt. Kampen mellom jotnene og Tor, jotnenes farligst e motstander blant æsene, er et hovedmotiv i de norrøne myt er. Overnaturlige vesener som som jotner, riser, tusser og gyge r, og siden også troll, har dessuten lange tradisjoner i se inere tiders nordiske folketro. Der beskrives de gjerne so m kjempestore, onde og gjerne dumme skapninger som leve r i fjell og er fiendtlig innstilt mot menneskene. Betegnelser i norrøn tid og i seinere folkeminne På norrønt ble jotnene omtalt som j (flertall j), risi elle r bergrisi (rise, flertall risar eller bergriser) og þurs e ller rimþurs, flertall þursar, turser, rimturser eller tuss er). Kvinnelige jotner ble også kalt gýgr eller gyger(ental l og flertall), mens betegnelsen jotunkvinne er mer akdemis k. I Sverige og Danmark finner vi termen jätte og jætte i v anlig bruk. I norske folkeminne lever forestillingene om jotner vider e under dialektiske betegnelsene som jutul eller jøtul, or d som er direkte avledet fra j. Det engelske ordet ent er i slekt med det norske jotun. Betegnelsen jotun har ellers gitt navn til blant annet Jotu nheimen, et høyfjellparti i Sør-Norge som første gang ble k alt dette av Åsmund Olavson Vinje i 1862 etter tidligere og så å ha blitt omtalt som Jotunfjeldene. Jotun er også nav n på en malingprodusent i Sandefjord. Navngitte jotner Det er mange navngitte jotner og jetter, såvel som kvinneli ge gygrer, i den norrøne mytologien. Noen av disse er: Geirrød Gyme Hymir Loke (Loki), opprinnelig jotne som blandet blod med Tor o g ble en slags halvgud Menglöð Mime, den klokeste av alle jotner, vokter kunnskapens brøn n under Yggdrasiltreet Nótt Rungne (Hrungne), den sterkeste av jotnene Surt (Surtr), ildjette som vokter Muspelheim Suttung (Suttungr), jotne som eide inspirasjonens mjød Tjatse (Þjazi), Skades far Torre (Þorri Snæsson), jotne og konge over Kvenland (Finla nd). Trym (Þrym), Jotnenes konge, i Jotunheimen Vavtrudne (Vafþrúðnir), den viseste jotnen i norrøn mytolo gi Utgards-Loke (Útgarða-Loki) eller Skryme Yme (Ymir), urjotnen som er opphavet til alle rimtussene Æge (Ægir), jotne som rår over havet Fornjot (Fornjótr), urjotne som har gitt opphav til de ves tnordiske kongeslektene Mokkurkalve, en kunstig jotne av leire
MedieobjektTors kamp med Jotner.Tors kamp med Jotner.
Formatering: image/jpeg
Dimensjoner: 220 × 326 piksler
Filstørrelse: 17 KB
Uthevet bilde: ja
MedieobjektJotnen Surt som vokter Muspellsheimen medJotnen Surt som vokter Muspellsheimen med
Formatering: image/jpeg
Dimensjoner: 232 × 334 piksler
Filstørrelse: 21 KB